Enkelt og greit: Huldra låter fortsatt enkelt og greit.
F. v. Tomi Pedersen, Vidar Stakkestad, Arnfinn Knutsen,
Kenneth Pedersen og Einar Klubben. Foto: Alf-Robert
Sommerbakk
Power-pop fra Avaldsnes.
Musikerne i Huldra feirer 20-års jubileum med sitt
mest gjennomførte album til dags dato. Tråden fra mykheavy-dagene i
Heaven er fortsatt enkel å nøste, men karmøybandet har samtidig tatt
et par nye vrier som de stort sett lykkes med.
Den luftige produksjonen er ikke fullt så baktung og
dans-på-lokalet-vennlig, og bandet har langt på vei unngått å lage
Rune Rudberg-versjoner av b-sidene til Bon Jovi. Men tendensene er der.
Noe annet ville nesten blitt revolusjonerende.
Lydbildet på «I syndens slør» er sympatisk og
detaljrikt. Uten å flomme over av unødvendig dilldall som tar fokuset
bort fra gruppas nøkterne uttrykk. For Huldra låter fortsatt enkelt og
greit. Og det trenger ikke å være negativt. Det er en ærlig sak å
lage lyd med utgangspunkt i egne idealer og forbilder.
For musikken minner faktisk en del om Mods med
beskjedne gitarsoloer og utfyllende keyboardsløyfer. Låtskriverne Tomi
og Kenneth Pedersen har et godt grep om allsangrefrenger, tilsatt
velskrevne tekstlinjer på dialekt. Oppbrudd, voksenliv og
hverdagsbetraktninger sett med provinsøyne. Jovial og sympatisk
poplyrikk som i sine beste stunder kler Huldras lettfattelige melodier.
Vokalist Kenneth Pedersen har fått utdelt en begrenset stemme, selv om
han kommuniserer troverdig innenfor power-pop formelen.
CD
Huldra:
«I syndens slør»
Huldra records
Men i Huldras mer rocka låter, skulle vi ønske
flere referanser, bedre timing og en mindre oppgitt vokal på de siste
endingene. Det nasale utgangspunktet ville med litt aggressivitet og trøkk
fra magen, gitt de oppløftende låtene en mindre likeglad følelse. «Take
Me Back» henger for ofte igjen i stroppen, særlig i midttempolåtene
og balladen/radiohiten «Her står eg».
Men «I syndens slør» har flere friske elementer som går utenpå
Huldras vanlige rammer og arrangementer. Høydepunktene er småfrekke «Evighetspina»,
stilige «Du går» og blinkskuddet «Skyt hål på ledningen».
Sistnevntes energiutblåsning viser at gutta har guts når det trengs,
og «Du går» signert Kenneth Pedersen, får bandets teft for snerten
og intrikat popmusikk et skikkelig løft.
Huldra vet hva som funker på radio, og både «Seinsommarstider» og «Fine
mennesker» har det som trengs av umiddelbare kvaliteter, til å bli
framtidige radiohits. Det er ufarlig, men nynnbart. En ærlig og streit
sak.
Anmeldt av Roar E. Jacobsen
Enkelt og greit: Huldra låter fortsatt enkelt og greit. F. v. Tomi
Pedersen, Vidar Stakkestad, Arnfinn Knutsen, Kenneth Pedersen og Einar
Klubben. Foto: Alf-Robert Sommerbakk
